Å kjøpe seg karakterer av Johnny Gimmestad.

Å kjøpe seg karakterer av Johnny Gimmestad.

I følge artikkelen å kjøpe seg karakter av Johnny Gimmestad (http://www.aftenposten.no/jobb/article4088666.ece Oppdatert: 10.04.11 kl. 18:27  Publisert: 10.04.11 kl. 16:44) så er det veldig mange elever som finner tekster på internett, som de  misbruker. De utgir dem for å være deres egne tekster, ved for eks innleveringer og ved eksamenstiden. Det finnes jo programmer som ser, om noe er tatt fra internett. Ifølge kollegaen Johanne Nordhagen på Hamar  funker ikke dette verktøyet så godt hele tiden. Da hun tok en elev på fersken, fikk hun den eleven til å komme med en lengre tekst fra samme nettsted. Og da hun kjørte denne teksten gjennom programmet, så hun at bare 1% av teksten kom som gjenkjennelig fra internett. Så disse verktøyene funker ikke like bra hele tiden.

”Elevene er godt kjent med de mulighetene som finnes og ligger langt foran oss lærere i kunnskap på dette feltet. Det som nå skjer er nytt for oss, vi er hele tiden på etterskudd.” (Gimmestad)  læreren Tove Karsten Oplenskedal, (lærer på Skien videregående skole) mener at elevene har kommet mye lengre enn lærerne når det gjelder internett. Dette gjør at bruker smarte metoder til juks, som lærerne ikke vet om.  ” Vi har ingen total oversikt over omfanget av juks i videregående skole. Men det faktum at karakternivået er ganske uforandret, tyder ikke på at flere elever enn før jukser. I så fall burde jo karakterene gått opp”, (Gimmestad) men avdelingsdirektør Siv Hilde Lindstrøm i Utdanningsdirektoratet mener at hvis karakterene ikke går opp, tyder det på at juksingen ikke har økt.

Oppgaver i timen 31.mars 2011

 1. Finn informasjon:

Først gikk jeg inn på google, og søkte utvikling av eventyr, der fant jeg ikke mye informasjon, det kom bare om noen få eventyr, men ikke generelt. Jeg valgte ikke de sidene, siden det sto ikke mye om hvordan eventyr generelt har utviklet seg. I tillegg så sto det om veldig mange forskjellige eventyr. Så derfor søkte jeg eventyr generelt, og da fant jeg en ny side som jeg syntes var nyttig. Jeg syntes at denne siden var nyttig siden det var norsknettskole (http://www.norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/annaschanche/html/generelt.html) , og det var ikke en usikker kilde som wikipedia. Og på denne nettsiden fant jeg faktisk ut at eventyr stammer fra egypt. For å sikre at det var en riktig informasjon søkte jeg på google med søkeordet: hvor kommer eventyr fra. Men da jeg klikket meg inn på den første som faktisk var en blogg side, sto det bare om at man ikke var sikker på hvor de kommer fra. Siden det var en blogg side tenkte jeg at det er jo ens egen meninger og ikke mye fakta. Så altså den eneste kilden jeg har brukt er den som er ovenfor, og utifra den siden fant jeg ut at eventyr kommer opprinnelig fra egypt, men ordet eventyr kommer fra latinsk. ( hvis du vil vite litt mer, bare klikk på linken). Jeg fant også ut at typiske trekk for eventyr er:

-       Det begynner med ” det var en gang”

-       Eventyret ender alltid godt

-       En helt eller heltinne

-       De fleste personene er navnløse, navn som ( mor, far, prinsessen, osv)

Jeg syntes at dette var litt lite informasjon, så jeg søkte på nytt, på google, søkeordet mitt var:eventyr analyse, da jeg skulle søke sto det forslag eventyr analysemodel, så søkte jeg dette.  og da jeg skumleste resultatene, syntes jeg at den første siden så fornuftig ut, men siden var på dansk tror jeg, så tok jeg oversett denne siden. Da jeg var inne på nettsiden, sto det veldig ryddig og ordentlig om hvordan man burde analysere eventyr. Her er en link som man kan klikke inn på ” http://translate.google.no/translate?hl=no&sl=da&u=http://www.e-kjaer.dk/laerer/a_eventyr.htm&ei=oGeUTeHwLoXtsgb3rI3ACA&sa=X&oi=translate&ct=result&resnum=1&ved=0CB4Q7gEwAA&prev=/search%3Fq%3Deventyr%2Banalyse%2Bmodel%26hl%3Dno%26biw%3D1280%26bih%3D551%26prmd%3Divns”. Jeg valgte ikke de andre linkene, siden der sto det litt mer om analyse av et eventyr, og ikke generelt. Når vikaren sa at vi kunne søke på Vladimir propp, får å se hva slag sammenheng han hadde med klassifisering av eventyr, fant jeg ut at han fant ut at man kan sortere, analysere de forskjellige eventyrene. Han som lagde modellen. Asia sendte meg en nyttig link, der man kan lese mer om Vladimir propp ” http://stud.hiof.no/~ingerlin/pedagogikk/propp.pdf . Denne gangen syntes jeg faktisk at Wikipedia siden også var nyttig  siden det stå mye fornuftig om han her også” http://no.wikipedia.org/wiki/Vladimir_Propp .

2.) Bruk informasjon:

eventyret jeg har valgt er: ” prinsessen som ingen kunne målbinde”.

Min Språk profil!!

Min Språkprofil:

Min språkfil kan vel defineres som en blanding av forskjellige språk som f. eks: norsk, urdu, punjabi og engelsk. For det meste snakker jeg vel normalt, men noen ganger kan det være noen kebabnorske uttrykk som jeg bruker jevnlig. Disse er da påvirkning fra venner osv. Engelske uttrykk er noe som mange bruker i dag, og da er ikke jeg et unntak. Jeg bruker noen engelske utrykk, siden noen setninger høres bedre ut på engelsk enn på norsk.  Jeg har også en veksling mellom språket mitt hjemme og ute blant venner, og blant voksne. Hjemme så snakker jeg for det meste urdu og norsk, imens ute blant venner er det litt mer en blanding av alle de 4 språkene. Når det kommer til voksne folk er det litt mer ”høflighetsspråk”.  Jeg bruker for det meste a endelser, og en midt i mellom øst/vest, eller man kan vel si Oslo dialekt. Jeg snakker så å vel si en blanding av pent og bredt.

Bakgrunn har veldig mye å si for hvordan man snakker, fordi de fleste som har minoritetsbakgrunn skifter ofte mellom morsmålet og norsk. Så dette er en basis grunn til at jeg snakker som jeg gjør. Oppvekst og miljøet rundt deg har også mye å si. For meg har venner og skolemiljøet en viktig påvirkning. Siden det er der man tilbringer halvparten av tiden sin.  Film, tv osv er også en del av det som har påvirket språkprofilen min.  Disse har påvirket meg, siden det er mange engelske uttrykk som man for det meste lærer fra tv, film osv. =)

Tom og Jerry analyse ( filmanalyse)

ANSLAGET: anslaget i denne videoen fanger blikket vårt, siden konflikten blir presentert med engang. Fortellermåten er jo at Tom, som er en av hovedpersonene stjeler melk som han ikke vil dele med noen. Men Jerry, som er den andre hovedpersonen prøver å drikke av den samme melken han også. Tom prøver å gjemme melken fra Jerry. Sånn får vi både anslaget i denne filmen og konflikten presentert. Den dramatiske musikken utløser konflikten.

KONFLIKT: konflikten i denne filmen er at Tom prøver å gjemme melken fra Jerry. Fordi han har stjålet den for seg selv, og ikke for å dele med Jerry (som er fienden hans). Så når Jerry ikke gir seg, tar Tom farlige kjemikaler i melken, for at de skal være helsefarlige for Jerry. Men her blir konflikten snudd opp ned, fordi de kjemikalene i melken gjør at Jerry blir sterke enn Tom. Og da har det blitt skapt en ny konflikt. Konflikten blir snudd om , fordi da er det Jerry som jager Tom. Virkningen som gjør at Jerry er sterk varer ikke lenge, derfor drikker Jerry mer når han blir normal igjen.

SPENNINGSHØYDEPUNKT: I denne videoen er spenningshøydepunktet når Jerry blir sterkere enn Tom. Dette snur hele konflikten om på hodet. For når Jerry blir sterke enn Tom, så begynner han å jage Tom.

LØSNING/NEDTRAPPING: løsningen er jo at når superdrikken tar slutt så lager Jerry en ny drikk. Denne drikken tar Tom og heller den i seg. Og i stedet for å bli sterkere, blir han mindre enn Jerry. Og slutten ender med at Jerry prøver å slå Tom, som Tom selv pleide å gjøre da han var større enn Jerry. Så man kan si at alt ender med det omvendte. ( At Jerry jager Tom og ikke omvendt.)

MUSIKKEN: musikken er det mest brukte virkemiddelet i denne filmen, fordi det er musikken som avgjør hvordan atmosfæren er. Det er ingen dialog mellom Tom og Jerry men vi får vite alt gjennom musikken. Musikken har en annonserende funksjon, fordi den varsler oss stadig om hva som skal hende. For eks: når Tom blander inn kjemikaler kommer det lyder som: ”poff, bang, taposshhhh”, disse lydene forteller oss at drikken blir sterkere. Men jeg vil også si at lyden i denne videoen er kontentum. Og innenfor dette vil jeg si at det er reallyd. Det er reallyd fordi det er naturlige lyder de kommer med i denne videoen, som for eks: ”au”, når Jerry tar halen til Tom i vaffeljernet. eller når Jerry spretter etter å ha drukket melken: ”poff, poff”. Jeg vil si at vi hører også atmosfærelyd også, som støy når de to hovedpersonene slår hverandre. Eller klirring når Jerry lurer Tom inn i kjøleskapet.

KONKLUSJON: Denne videoens hovedfunksjoner var musikk og kroppsspråk, siden det ikke er noe samtale mellom de to. Kroppsspråket forteller oss om hvordan hovedpersonene er, onde, sterke sure osv. Jeg vil også si at i denne videoen er det flere klipp, vi flytter blikket vårt fra den ene situasjonen til den andre. Det er brukt analytisk kamera. Kameraet analyserer for oss hva som skjer. Alt i alt vil jeg si at det er en liten morsom video anbefalt for de fleste. Jeg likte denne videoen fordi den gir deg en liten god latter, dager der du føler deg dårlig eller misfornøyd. Og denne Tom og Jerry serien vekker gode minner fra barndomstiden min.

Kildene jeg brukte er:

http://www.youtube.com/watch?v=4NAuDlExMmY

http://snorrebirger.blogspot.com/2009/02/analyse-av-tom-jerry.html

Reklameanalyse!!!

Reklameanalyse:

Førsteinntrykk: Førsteinntrykket mitt av reklamen var at den ikke virket så særlig spennende, men det første jeg la merke til var bildet av jenta. Og teksten med de store fete bokstavene. Jeg skumleste teksten, siden jeg liker å se over teksten først, også hvis den virker interessant så leser jeg hele nøyaktig.

Kommunikasjonssammenhengen: det er Tussa (mobil abonnement) som reklamerer for seg selv. De reklamerer ved å komme med uttrykk og målgruppen deres er mobil brukere.

Beskrivelse: det er en reklame for mobil abonnement som heter tussa. De reklamerer for hvor billig abonnement det er og hvor oversiktlig den er. Det er også bilde av en kvinne på den venstre siden. Dette bildet er med i reklamen fordi de reklamerer for at ”Tussa”, er en del av din normale hverdag, akkurat som f. eks: Sko frå Milano, buss fra Volda.

Tolkning av reklamen:

1.     Mitt blikkfang stopper på teksten som står øverst og på bilde av kvinnen. Teksten fordi det forteller litt om innholdet i reklamen, og bildet av kvinnen fordi det er et stort bilde med klare og dype farger. De sterke fargene som fanger blikket ditt med engang.

2.     Fargene på bilde av kvinnen er veldig sterke og klare, noe som utdyper teksten. Jeg mener at teksten ved siden av forankrer teksten, fordi når jeg så bildet , så tenkte ikke jeg at dette kunne ha noe med mobilabonnement å gjøre. Men når jeg leste teksten, så ledet den meg i en bestemt retning. Men dette går også litt til avløsning, siden bildet ”fordyper”, teksten. Så man kan altså si at disse to sklir litt i hverandre.

3.     Jeg syntes logoen ”tussa”, var veldig fin, men man blir ikke tiltrukket av den heller. Som sagt er fargene veldig klare, og språket er veldig ryddig plassert på plakaten. De kunne hatt en mer utdypende overskrift.

4.     Denne reklamen er lettlest, og  det er passe nok tekst. Men setningene er korte noe som gjør at du ikke legger merke til at teksten er fyldig.

5.     Andre språklige midler:

-       Ordene er hverdagslige og gjør språket lett, de 4 første setningene har samme mønster/ eller samme oppbygningssett noe som gir dem en god klang. Det er et annet språk enn bokmål, ( nynorsk, eller svensk), men ordene er på et fagspråk.

-       Den appellerer mest til følelser, for eks: ”Mobil frå Tussa er i dag like naturleg som at vi leverer kraft til deg.”.  Nei, det finnes ingen retoriske spørsmål i denne reklamen..

-       Det finnes skjulte argumenter i denne teksten, siden det appellerer til følelser.  Det er ingen direkte argumenter siden det er ikke noe du kan teste etterpå. Det gis ingen konkrete opplysninger, men argumentene er relevante for abonnementet det dreier seg om.  Men det finnes også direkte argumenter, fordi du får konkrete opplysninger om hvor mye du skal betale hver måned. Og dette kan du faktisk sjekke om det er riktig.

-       Det er ikke noe humor, rim, eller kontrast i denne reklamen. Men det er litt indirekte gjentakelse, om hvor naturlig del av livet ditt denne reklamen er. Og de fire setningene har lik rytme. Det er også språklige bilder  fordi du trenger ikke ord for å se at hun føler seg tilfreds med abonnementet.  Det er et slagord her: ”enkelt og greit”.

-       Budskapet i denne reklamen er: Tussa blir en del av ditt hverdag, og at det er et billig abonnement , og dessuten er det en enkel abonnement med bare en faktura hver måned. Budskapet er egentlig ikke så originalt, men kreativiteten bak reklamen er original. Budskapet er ikke så originalt, siden det er det samme budskapet nesten bak et hvert abonnement. De prøver å vise hvor billige deres egen abonnement er.

-       Reklamen er bra, siden de begynner med en enkel innledning. Og bildet fanger blikket ditt noe som gjør deg nysgjerrig på hva det hele dreier seg om. Det som er litt mindre bra med denne reklamen er at det blir litt for mye rot når de kommer med tilleggs informasjon for deg (”I tillegg til dette får du “Di side” på www.tussa.no der du kan sjå kven du har ringt, kor lenge samtalen varte og kva tid på døgnet det vart ringt!”).

Og de kunne også ha reklamert med litt humor, det hadde gjort reklamen mer interessant.

Novellen en falkepleiers bekjennelse!!!

Jeg syntes denne novellen var litt vanskelig å skjønne. Personen i denne novellen virket veldig kjedelig. Vi fikk vite  veldig mye om hans tanker og hvordan han så på miljøet rundt seg. Historien var ikke så spennende siden det skjedde ikke mye annet enn at han gikk på turer og at han fant en falk. Jeg syntes at forfatteren burde ha hatt med litt mer om hvorfor han hadde følt seg deprimert. Men det jeg syntes var bra var at vi fikk helt klart bilde av tankene til personen. Og at det skjer en forandring i han.

Men jeg skjønte ikke helt hvordan hovedpersonen tenker.  Han ser jo ikke mening i noe og i tillegg så tenker han flere ganger på sin død. Han ser også for seg sin egen død. For det meste må du lese mellom linjene for å skjønne novellen. At det akkurat var den 13. dagen var jo egentlig ikke sjokk, siden tallet 13 blir jo sett på som ulykke. Og det var jo det som skjedde med falken. Altså at den døde.


 Falken var et veldig viktig symbol. Det var symbol for livet hans egentlig. Fordi først så føler han seg forlatt, og kanskje skadet også, men så når han pleier falken så pleier han på en måte det ødelagte livet sitt også.  På en måte var jo det bra for HAN at han drepte den, fordi da ble han kvitt fortiden sin. Alt i alt var novellen grei nok. 

Facebook er viktigere enn undervisningen for mange elever!

Facebook er en side der du oppretter din egen profil. Legger til folk, både kjente og ukjente.(du velger selv hvem du vil legge til). Du kan også legge ut bilder av deg selv og vennene dine. Du kan tagge venner  i bilder osv. Og du kan også skrive om hva du føler nesten til enhver tid. Ganske koselig side egentlig, men hva slags effekt har facebook når dette tar tid fra undervisningstimen?

Når du sitter på facebook i timen, er konsentrasjonen din på skjermen din og ikke på det læreren sier. Det er mer interessant for deg å vite hva som er siste nytt på facebook, enn hva læreren gjennomgår. Dette kan ikke bare være distraherende for deg, men også for de som sitter bak deg eller ved siden av deg.

De fleste har facebook og sånn med litt bevis kan jeg si at hvis du er pålogget på facebook i timen er ca halvparten av klassen pålogget. Imens læreren tror at den er så flink at alle holder kjeft, sitter de fleste og chatter med hverandre på facebook i stedet. Åssen skal det gå med de fleste elevene hvis det fortsetter sånt?

Jeg har ikke noe imot facebook i fritiden. Jeg har selv en egen profil, men jeg syntes at grensen går når folk begynner å bruke undervisningstiden til facebook.

Skrevet av: Shemaila Asghar